De tre rollene:

Kokka: Anna er stolt, hun hersker over karene og gir seg bare til en. Det må til for å overleve blant mennene der oppe. Men hun viser også omsorg og holder motet oppe i mennene gjennom lange vintermåneder. Brakka er det eneste hjemmet de har. Utad er hun tøff, men hun skjuler sin ensomhet og sine indre følelser. Hun støtter sin bas, som ga henne beskyttelse og sørget for at de andre karene lot henne være i fred, men vet han kan dø, at hun alltid må ta vare på seg selv, stå å egne bein. Hun går en sommer ned for å søke hjelp hos ingeniøren, jegeren og einstøingen som bor alene og styrer fremdriften. Hun kjenner hans begjær og lengsel mot henne. Hun dras mot ham, en natt gir hun etter, men vet at hun er fredløs blant rallarene om hun går til ingeniøren. Men ingeniøren glemmer henne ikke, og hun slites mellom plikt, lojalitet, ansvar, og villskapen - det mørke opprøret og begjæret som lever i henne.

Rallarbasen Johann er en omstreifer. Stolt, rolig, seig, viljesterk, men med et fryktelig sinne. Sterk som en bjørn og en trollmann med stein og dynamitt. Ingeniøren vet han er avhengig av ham og gir ham stor frihet. De andre rallarene frykter og respekterer ham. Men han er over 40 nå og sliten av det harde livet. Denne vinteren og dette fjellet er det verste han har møtt, og stoltheten river i ham. Han går inn i en kamp med fjellet som kaptein Ahab i Moby Dick, og enser tilslutt ikke annet enn den kampen han står i og ansvaret for mennene.

Hr Ingeniør Jæger lever i dyp ensomhet, alene, mørk, lengter etter livet til rallarene, fellesskapet, kvinnen. Han elsker henne på avstand med et mørkt begjær. Han er tveegget, slites mellom begjær og ensomhet, og hensynet til henne og hennes plass hos mennene i brakka. Men han frykter at han fjerner seg for mye fra menneskene, og til slutt ikke kan omgås dem lenger og blir taus for alltid. Han jager i fjellet, og skyter vilt. En drapsmann fylt av uro og samtidig en humanist og velutdannet ingeniør. Hva gjør han om rallaren dør? Og om kokka kommer til ham?